Kommentar fra FNs utviklingsprogram (UNDP) til Utenriksdepartementets budsjett, Kap. 171 FNs utviklingsarbeid, Post 70 FNs utviklingsprogram.
Til Stortingets finanskomite: REVERSER KUTT I KJERNEBIDRAGENE TIL FNS UTVIKLINGSPROGRAM OG ANDRE FN-ORGANISASJONER!
21. May 2022
I Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2022 foreslås et kutt på 440 millioner kroner i bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP). Dette betyr at det ikke gis kjernestøtte til UNDP i 2022. Flere andre FN-organer får også kutt i bevilgningene. Totalt inkluderer det reviderte budsjettet et kutt på 850 millioner kroner til FNs utviklingsarbeid. Hovedsakelig er det Norges kjernebidrag til FNs organisasjoner som kuttes. Dette har konsekvenser for millioner av mennesker som er påvirket av de store globale krisene som klima, ulikhet og konflikter. Fra UNDPs side ber vi om at Stortinget reverserer disse kuttene.
UNDP har det overordnede ansvaret for FNs langsiktige utviklingsinnsats og fungerer som et Nav for FNs utviklingssystem. UNDP jobber med et bredt og helhetlig utviklingsmandat i alle utviklingsland med henholdsvis 170 landkontorer. UNDP målbærer bærekraftsmålene internasjonalt og er premissleverandør for FNs utviklingsarbeid og innretning.
Kjernestøtten, som Norge nå foreslår å kutte helt, er kanskje den mest effektive formen for utviklingsbistand. Kjernestøtten er sentral for UNDPs evne til å fungere som en strategisk, tilpasningsdyktig og offensiv organisasjon. Den er nødvendig for å gjennomføre FNs utviklingsreformambisjoner. Og den setter organisasjonen i stand til å levere raskt og effektivt i respons til situasjonen på bakken i en tid der ekstrem fattigdom øker for første gang på en generasjon. Kjernestøtte gir fleksibilitet når det trengs mest. UNDP bruker tre fjerdedeler av kjernestøtten i lavinntektsland, der utviklingsbehovet er størst og ressursene knappe. I ekstremt sårbare land som Jemen, Somalia og Afghanistan, finansierer UNDPs programmer et bredt spekter av behov. Alt fra jobbskaping, til vann- og energisikkerhet, samt støtte til grunnleggende infrastruktur. Videre var det kjernestøtte som satte oss i stand til å raskt omdisponere midler og respondere da Ukraina-krigen brøt ut.
Disse tallene viser at kuttet i kjernebidrag ikke er teori eller akademiske øvelser – det er kutt som rammer enkeltmennesker, familier, kvinner, barn og menn.
I tillegg til de konkrete konsekvensene av et mulig kutt i kjernebidraget, er vi også svært bekymret for symboleffekten det vil ha internasjonalt. Mange donorer har større finansielle utfordringer enn normalt grunnet koronapandemien, krigen i Ukraina og generelle utfordringer i verdensøkonomien. I en slik situasjon er dessverre bistandsbudsjettene i en utsatt posisjon. Norge er imidlertid i en internasjonal særstilling ved at konsekvensene av pandemien har vært mindre og fordi nasjonen har økte inntekter grunnet høyere olje og gass priser. Hvor store de ekstra inntektene blir til Norge er vanskelig å beregne nøyaktig. Regjeringen hadde i statsbudsjettet regnet med 277 milliarder kroner i inntekter fra salg av olje og gass i år. Men inntektene kan ifølge nye anslag bli seks ganger så høye: 1750 milliarder kroner ifølge flere eksperter. Når Norge, i en situasjon med ekstraordinære høye inntekter, kutter bevilgningene til FN-organisasjonene gir man legitimitet til andre donorer om å gjøre det samme.
Uten kjernestøtte kollapser FN-systemet og opphører som et reelt samarbeidsverktøy for det internasjonale samfunnet. Hvis alle land følger Norges eksempel, vil FNs tilstedeværelse og operasjoner bli lite mer en ren implementering av rike lands bistandsmål.
En langsiktig utviklingsinnsats er avgjørende for å nå våre felles mål om fattigdomsreduksjon, klima, godt styresett, kvinner og utdanning. Om man lar en økt humanitær innsats gå på bekostning av det langsiktige utviklingsarbeidet, vil man risikere å undergrave investeringene og framgangen innen menneskelig utvikling de siste tiårene og berede grunnen for langt større kostnader senere. Beregninger fra Verdensbanken i rapporten "Pathways for Peace" viser at hver krone investert i forebygging av naturkatastrofer og konflikt medfører 7 kroner spart i humanitær bistand. Studien viser videre at forebyggende tiltak kan spare mellom 5 til 70 milliarder dollar brukt på håndtering av humanitære kriser. Dette er penger som igjen kan investeres i å redusere fattigdom og å forbedre velferden til verdens befolkning.
Vi vil også påpeke at kuttet i kjernebidraget til UNDP kom uten noen forutgående konsultasjon eller dialog. Vanligvis kutter Norge bidrag til FN-organisasjoner fordi det ligger en eller annen form for misnøye til grunn. Slik at det ikke vært i dette tilfelle. Tvert om har Norge ved en rekke anledninger uttrykt tilfredshet med de resultatene UNDP oppnår. I tillegg er Norge én av 36 styremedlemmer i UND, der Norge høsten 2021 støttet organisasjonens nye strategiske plan. Norge har også gjennom en årrekke vært en betydelig bidragsyter til UNDPs kjernestøtte, illustrert i tabellen nedenfor.
Det norske kuttet, som utgjør hele 7% av kjernebidragene til UNDP, kom som en overraskelse, og et slikt stort kutt midtveis i året er selvsagt krevende å håndtere. På denne bakgrunn ber vi Stortinget ta kraftfulle grep for å reversere kuttet tilbake mot minst 2020 nivå. Dette vil understøtte Norges rolle som en pålitelig partner for FN-systemet i en verden i rask endring der det multilaterale systemet både trengs, og trenger Norge mer enn noen gang.